hundemarked.no - Norges Største Hundemarked! [ Hund / Hundeutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Webshop / Hundebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

MIX - for Hest og Hund!

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Problematferd

Vanskelig å fange på beite

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:

Brukernavn:

Passord:

Format modus:

Format:

Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ

Smileys

[quote]Sikkert skrevet om dette før, MEN:

Gampen min er virkelig en moroklomp når det gjelder innhenting. Han står på utegang i lag med 4 andre hester på et større område, og han har stort sett overhodet ikke tenkt å bli med inn. Da han stod på beite trente jeg en del på dette, satt på beite i lengre tid, lot han komme og snuse på meg, jeg reiste meg og gikk, han fulgte etterhvert etter, osv osv. Siste uka gikk innhenting som en drøm.

Så flyttet vi da hestene til utegang, og på'n igjen.  Jeg har vært veldig konsekvent i forhold til innhenting, jeg prøver å gjøre inntak til en hyggelig opplevelse, enten det er kos og stell bare for å slippe han ut igjen, eller rolige turer. Aldri noe tungt arbeid. Prøver også å variere det så mye som mulig. Får alltid ros med snack når han kommer inn. Jeg vet at utstyret som ble brukt på han før ikke passet han særlig, og jeg lurte da på om han muligens forbandt inntak med noe negativt. Dette er ikke tilfelle nå.

Ut fra det jeg kan lese på hesten, så leker han med meg, han hever hodet, reiser halen og viser seg frem alt han bare kan. Det virker som han syns det er svinaktig morsomt. Det går veldig fort i spurten når han skal vise seg frem, nedover bakken og tjo og hei. Mor står og er nervøs for at han skal skli i søla og knekka av beina.

Jeg jager han nå og da, men han løper mest på egenhånd. Men jeg avskjærer han alt jeg kan med kroppspråk. Det varerier veldig dag til dag hvordan innhenting er, noen ganger står han og venter, andre ganger kan vi holde på slik i dag; han løper til han slier seg selv ut. Han er aldri ekkel i forhold til å prøve å "ta deg".

Dette var et problem hos forrige eier og, så det har ikke noe med meg og gjøre sånn sett. Når han først kommer inn så gjør han ALT du ber han om, fantastisk tillitsfull og god.

Så da lurer jeg, hva er deres egne erfaringer i sånne situasjoner, skal jeg fortsette med å avskjære han frem og tilbake og la han løpe til han stuper, og trigge nysgjerrighet ved å bare sitte på utegangen nå og da etc?

Hilsen frustrert hesteeier som begynner å få en fantastisk god kondis av å gå opp den fordømte bakken.

[i][right]Opprinnelig postet av rusket[/right][/i]
[/quote]

Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.

E M N E H I S T O R I K K
rusket	Postet - 24/09/2006 : 21:00:22
	Sikkert skrevet om dette før, MEN: Gampen min er virkelig en moroklomp når det gjelder innhenting. Han står på utegang i lag med 4 andre hester på et større område, og han har stort sett overhodet ikke tenkt å bli med inn. Da han stod på beite trente jeg en del på dette, satt på beite i lengre tid, lot han komme og snuse på meg, jeg reiste meg og gikk, han fulgte etterhvert etter, osv osv. Siste uka gikk innhenting som en drøm. Så flyttet vi da hestene til utegang, og på'n igjen. Jeg har vært veldig konsekvent i forhold til innhenting, jeg prøver å gjøre inntak til en hyggelig opplevelse, enten det er kos og stell bare for å slippe han ut igjen, eller rolige turer. Aldri noe tungt arbeid. Prøver også å variere det så mye som mulig. Får alltid ros med snack når han kommer inn. Jeg vet at utstyret som ble brukt på han før ikke passet han særlig, og jeg lurte da på om han muligens forbandt inntak med noe negativt. Dette er ikke tilfelle nå. Ut fra det jeg kan lese på hesten, så leker han med meg, han hever hodet, reiser halen og viser seg frem alt han bare kan. Det virker som han syns det er svinaktig morsomt. Det går veldig fort i spurten når han skal vise seg frem, nedover bakken og tjo og hei. Mor står og er nervøs for at han skal skli i søla og knekka av beina. Jeg jager han nå og da, men han løper mest på egenhånd. Men jeg avskjærer han alt jeg kan med kroppspråk. Det varerier veldig dag til dag hvordan innhenting er, noen ganger står han og venter, andre ganger kan vi holde på slik i dag; han løper til han slier seg selv ut. Han er aldri ekkel i forhold til å prøve å "ta deg". Dette var et problem hos forrige eier og, så det har ikke noe med meg og gjøre sånn sett. Når han først kommer inn så gjør han ALT du ber han om, fantastisk tillitsfull og god. Så da lurer jeg, hva er deres egne erfaringer i sånne situasjoner, skal jeg fortsette med å avskjære han frem og tilbake og la han løpe til han stuper, og trigge nysgjerrighet ved å bare sitte på utegangen nå og da etc? Hilsen frustrert hesteeier som begynner å få en fantastisk god kondis av å gå opp den fordømte bakken.
13 S E N E S T E S V A R (Siste først)
-Silver	Postet - 19/10/2006 : 12:30:04
	Ang. sinte hesten, så må du "overgå" ham i rang for å få hans respekt. Så, ja, gå på, for ellers viker du for ham og han blir leder. Men pass på og vær oppmerksom!
-Silver	Postet - 19/10/2006 : 12:27:52
	Jeg hadde samme problem med min hest. Jeg gjorde en join-up med han i rundcorrallen og siden har det gått bedre. Han er fremdeles slik at han av og til ikke vil inn, men da ser jeg det på ham. Jeg har jo alltid med med leietau, så da driver jeg har rundt med det på beitet til han underkaster seg, da får jeg lov å hente ham. -Flytter på ham, snur ham og bare viser at jeg bestemmer. Prøver han å spenne meg, så får han et rapp, det er nemlig IKKE lov! (Han knakk nemlig armen min i en sånn situasjon, så da måtte begynte vi på skikkelig trening. Det vil jeg ikke skal skje igjen...) I tillegg trener jeg ham på banen. Har han løs og trener horsemanship med ham. Han hører da etter på meg og følger etter meg og glemmer helt at han egentlig ikke vil fanges.
rusket	Postet - 19/10/2006 : 11:36:20
	En liten oppdatering; han har vært veldig grei å ta inn, helt til i går. Jeg forventer ikke at han skal være grei hver dag, så jeg tok det med et smil. Helt til han legger på ører og skyter ræva mot meg. Mitt problem da er at jeg blir nervøs og lurer på om han er kapabel til å fly på meg, eller om han bare har det morsomt (fordi han vet jeg blir nervøs). Det som skjer er jo at jeg trekker meg tilbake og ikke går ETTER han som jeg pleier å gjøre. Og da lærer jo han at det funker å leke skummel. Det går fint hvis jeg tar med meg noen, for da føler jeg meg tryggere og tøffere. I går så fikk jeg hjelp og vi fikk jaget han ned til utenfor stallen, han løp et par runder, så stoppet han nede og ventet. Altså han leker, noe jeg forsåvidt ikke har noe i mot nå og da, men uten bakoverklistrede ører. Det jeg da lurer på; kan jeg stole på at han vil løpe fra meg når jeg går etter han og jager han fra meg, eller bør jeg ta "advarselen" seriøst? Ville dere bare gått på og oversett "sinte" hesten?
rusket	Postet - 29/09/2006 : 17:27:02
	Min hest biter ikke på å bli lokket med snacks, no way Josè
-Korak-	Postet - 29/09/2006 : 15:58:44
	Min er av og til sånn: ' Åh, der kommer hun....skal vi ri igjenn,...Nei det jeg gidder ikke' åsså stikker han fra meg. Jeg bruker å ha med en bit med gulrot, så nå kommer han alltid når jeg skal hente han. :)
rusket	Postet - 27/09/2006 : 15:26:12
	Det er første gang jeg opplever dette problemet, og som sagt så var selger ærlig og fortalte meg om det. Men jeg skjønner hesten godt jeg, han er vant til å bli tatt på utstyr som ikke passer, og det har sikkert ikke økt lysten til å bli med inn. Så det er tillit og respekt jeg prøver å jobbe med nå, få han til å forstå at når han blir tatt inn så venter ikke ubehag, og at JEG bestemmer når han skal inn, ikke omvendt. Så når jeg tar han inn er jeg konsekvent i å få han til å forbinde inntaket med noe positivt, og vi gjør forskjellige ting hver gang. Noen ganger leier vi en tur, noen ganger rir vi en tur, noen ganger får han kos og blir sluppet rett ut igjen, noen ganger så får han bare en godis på utegangen og jeg tar han ikke en gang inn. Og alltid får han ros etter inntak i form av en gulrot etc. Men jeg tror nok han er bortskjemt i tillegg, vant til å få viljen sin. Dette med inntak tror jeg ikke er trent på kjempemye før. Man ser det på han, han løper rundt og forbi deg med hevet hale og roper "æddabædda". Men jeg håper ihvertall fremgangsmåten min er riktig, hittil virker det sånn siden jeg føler resultatene kommer litt etter litt. Det går opp og ned, men sånn skal det vel være
T. Boysen	Postet - 27/09/2006 : 00:36:46
	Ja, det er stor forskjell med å hente hester på beitet. Har heldigvis ikke hatt problemhester på dette området, men har merket en stor forskjell på hestene mine. Min første private hest, Pernille, kjøpte vi da hun var 18 år gammel (for 23 år siden), og 3 år senere overlevde hun såvidt tarmslyngoperasjon. FØR operasjonen fikk vi værsågod finne henne og hente henne fra det store beitet (men hun var HVIT, så vi fant henne ganske fort...), men ETTER operasjonen kom hun løpende bare vi ropte på henne. Hun hadde erfart at VI var hennes beste venner og bare ville henne godt. Da hadde hun også med seg sin unge datter Sunniva, som da "lærte" av sin mor at når vi ropte, så kom hun, selv etter at mamma var borte. For å si det sånn: Har heldigvis alri hatt problem med hest som ikke vil komme og bli med inn. - Heldige meg!!!
rusket	Postet - 26/09/2006 : 10:06:43
	Hei og takk for svar! Han står i lag med 4 andre hester, og ja, han er mer kompis med den ene enn de 3 andre. Det var nettopp slik vi gjorde det mens de stod på beitet, tok inn kompisen først og han kom diltende etter. Dette biter han ikke på lenger. Jeg kan også stå og vifte med godsakene rett foran trynet hans, men det biter han heller ikke på. Han er en luring! Jeg har også fått tak i han ute, gitt han en godsak og bare latt han gå igjen. Gjort forskjellige ting stort sett hver gang for å trigge nysgjerrigheten hans. Nå er han jo flyttet på utegangsstallen hvor han skal stå fast, mye mindre område enn et beite, men stort nok til at matmor blir sliten av all løpingen. Men så virker det som det kanskje har gitt resultat å være konsekvent og tålmodig, for i går stod han som et tent lys og var mer interessert i meg enn å tygge på grovforet. Så kanskje det jeg gjør virker på han?
Olithyon	Postet - 26/09/2006 : 07:28:11
	Forhesten min er også litt håpløs å ta inn fra beite, så jeg har etter hvert funnet noen strategier som fungerer, og noen som IKKE gjør det. Hestene står på såpass stort beite at å drive henne vekk fra meg ikke funker. Da lunter hun bare vekk og spiser litt, og vi kan holde på i evigheter. Det fungerer derimot å overse henne, leie litt på og kose på noen av de andre hestene, da følger hun som regel med til porten. Eller jeg har med en godbit som jeg viser henne, da kommer hun (har ikke med hver gang, men innimellom). Av og til kommer hun derimot løpende når hun ser meg, da roser jeg henne masse. Hvis hun er flink får hun noe godt når vi kommer til stallen. Så varier litt og prøv deg frem:) Hjelper også å trene lederskap / lydighet FØR hesten slippes på beite, slik at hesten får respekt for deg og vil ønske å være sammen med deg.
T. Boysen	Postet - 26/09/2006 : 01:20:51
	Går han ute sammen med andre hester? Er han venn med noen spesiell annen hest? Da kan du kanskje "lure" ham. (Men da må du få lov til dette av eieren av den andre hesten.) Du går da bort til "vennen", godsnakker og koser, og LATER som du gir den en godbit, og tar den med deg mot stallen. I mange tilfeller vil da en annen hest (= din) bli nysgjerrig - og ØRlite sjalu - OG følge etter. Ved porten ut fra beitet/luftegården, kan du da på en pen og snill måte legge grimen over på "umuliussen" og fortelle ham hvor "schnill" han var som fulgte etter deg.... Dette vil kanskje funke en gang eller fem.....
kari anne	Postet - 25/09/2006 : 23:41:58
	Regner med at du har prøvd å drive han vekk i det han viser at han ikke vil stå/komme til deg. Litt vanskelig når området er så stort, men kanskje en øvelse dere kan gjøre på et litt mindre område hvis dere har det tilgjengelig. Prøv og driv han frem til det ikke lenger er noe han gjør på egne premisser og når han stopper går du mot han og dersom han springer igjen så driver du han til han virker lei og gjentar til han forstår at det igrunn er litt kjekkere og heller være med deg fremfor og måtte jogge rundt med ei "masekjærring" i helene. Høres ut som en liten tøysekopp som bare liker og ha det gøy :) så det kommer sikkert til og ta tid og et tonn tolmodighet om ikke du får noen bedre tips da....
rusket	Postet - 24/09/2006 : 22:27:41
	Å jo, han ER bortskjemt. Dette var noe av det første selgeren fortalte meg (nylig fått han); han er veldig vanskelig å få tak i . Men der han stod før så stod han alene i en mindre luftegård. jeg har aldri noen problemer med å få tak i han hvis jeg setter han i luftegård i et par timer. Men nå står han jo på utegang på et stoooort område å løpe på, og med flere hester. Jeg vet ikke om forrige eier trente spesiellt mye på dette, det var litt mer sånn "hvis han var siste hesten igjen ute så kommer han" Så nei, det er ingen tvil om at hesten er bortskjemt, men spørsmålet er mer; hvordan skal jeg (og alle andre) få han til lå slutte med den helsikes løpinga? Som sagt er det ikke hver gang. Vi trener mye bakkearbeid, og det går strålende, han finner aldri på noe tull - foruten på utegang. Jeg syns ikke jeg gir og gir og at han tar og tar, tvert i mot. jeg gir meg jo ikke ute, jeg prøver å fortelle han at det er jeg som bestemmer, og jeg får alltid siste ordet. Spørsmålet er vel mer; har jeg riktig fremgangsmåte?
sigyn,brauta og rubin:)	Postet - 24/09/2006 : 22:16:30
	han er ikke litt bortskjemt da??sånn at du bare gir og gir,å han bare tar?det skal jo gå på gjensidig tillit og respekt.

Image Forum 2001

This page was generated in 0,11 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2008 © Hundemarked.no - Norges største Hundeside!
Her kan du kontakte vår Kundeservice: Kontakt oss
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.