hundemarked.no - Norges Største Hundemarked! [ Hund / Hundeutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Webshop / Hundebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

MIX - for Hest og Hund!

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Ridegrener

Westernridning

Western, en FEI-gren eller wanna-be-cowboy-sport?

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:

Brukernavn:

Passord:

Format modus:

Format:

Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ

Smileys

Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.

E M N E H I S T O R I K K
Mix1	Postet - 16/01/2003 : 23:14:36
	Hva er dine oppfatninger av westernridning? Hvem driver med western? Er western en ridegren på lik linje med f.eks. sprang og dressur? Er western vanskelig, eller så enkelt at alle som ikke når toppen i de andre grenene burde satse på western? Hva synes du om at reining (westernridningens dressurmønster) har blitt godkjent som en egen ridegren av FEI (det internasjonale rytterforbundet)? Burde flere av "undergrenene" i westernridningen vært egen ridegren hos FEI? Eller burde alle grenene samles som en fellesgren; "westernridning"? Noen som har kjennskap til hvilke ulike grener som finnes i westernridning? Hva er f.eks. "Reining", "Showmanship at Halter", "Western Horsemanship", "Western Pleasure" og "Trail"? Noen som driver med western som kanskje kan fortelle litt? Hvordan går en frem dersom en vil begynne å trene western i Norge? -- Mix1, Moderator hestemarked.no Redigert av mix1 den 14/05/2003 16:10:01
4 S E N E S T E S V A R (Siste først)
vixi	Postet - 27/07/2003 : 23:56:25
	Min oppfatning av western er noe blandet. Har lite kunnskap om western, og kjenner til noen mennesker som sikkert gjør at jeg er en smule "forutinntatt". Angående hvem som driver med western så er det alle slags mennesker. Det finnes dyktige og seriøse som "sikter mot stjernene", det finnes de som synes western er en morsom gren, det finnes "hobbyryttere" som anser western som den grenen som egner seg best for dem - og det finnes de som tiltrekkes av "cowboy-stilen" og ser seg selv ri inn i solnedgangen over prærien (langt fra virkeligheten men...), de som kjøper seg westernsal og umiddelbart tror de er cowboy'er og de som rett og slett ser westernridning som veien til "cowboy-livsstil". Som andre grener, mange forskjellige typer mennesker. Gode og dårlige hestemennsker finnes alle steder. Ja, western er en ridegren på lik linje med sprang og dressur. For mange er forsatt western "bakgårdssport", men jeg håper og tror dette er i ferd med å bedre seg. "Ryktet" henger vel muligens litt sammen med tidligere nevnte (mannfolk?!?) som tiltrekkes av stilen, og er forøvrig lite interessert i hest. Jeg tror ikke western er vanskeligere/ lettere enn noe annet. Alt blir vanskelig når man når et visst nivå. De som ikke når toppen i andre grener, bør - om de vil - forsøke western. Ikke nødvendigvis fordi de ikke "mestrer" den ønskede grenen, men fordi det kan hende det er der talentet deres kommer til sin rett. Det er ikke alle som blir gode i dressur, og det er heller ikke alle som blir gode i western. Man må rett og slett finne "sin gren" - lykkes man ikke i en er det verdt å prøve en annen - hvis man har slike ambisjoner da. Helt flott at reining er godkjent som egen gren av FEI - alle grener bør tas i mot med takk. Vi trenger mer hestesport. Og ja, flere grener kunne med fordel vært godkjent. Westernryttere har lett for å bli "puttet i bås" som useriøse villmannsryttere. Noe jeg tror henger sammen med den tiltrekningen "cowboylivet" har på visse typer mennesker. Men for meg er western og "cowboy" to vidt forskjellige ting. Det kreves litt mer en westerntrening for å bli "cowboy" - det er jo i bunn og grunn en jobb som innbærer langt mer enn å sitte på hesteryggen. http://home.online.no/~kjetraa/index.cfm "Until he extends his circle of compassion to all living things, man will not himself find peace" Redigert av vixi den 27/07/2003 23:59:43
Julie=)	Postet - 26/07/2003 : 14:52:02
	Western er absolutt ikke en "wanna-be-cowboy-sport!" De som tror westernridning har noe med det man ser på tv i cowboyfilmer vil få seg en kraftig nedtur! Westernridning er dressur på et høyt plan der rytter og hest i aller høyeste grad er i samspill og på en rolig og kontrollert måte gjennomfører klassene.Stressede hester som vrinsker og tramper rundt, ryttere med harde hender og bruk av overdrevne hjelpere blir slått hardt ned på. Hestene skal kunne vises på en løs tøyle og jobbes til en stor grad med vekthjelpere og sjenkler der sporer absolutt ikke får brukes på en overdreven måte! Det er heller ikke lov å bruke hodelag med nesegrime på en westernkonkurranse, en hest som går og gaper overdrevent vil bli trukket i poeng fordi den enten er ridd med feilaktig bitt eller så er rytterens hender for harde! En westernhest vises normalt i en lavere form enn en vanlig dressurhest, idealet er en hest som har en tilnærmet flat overlinje fra ører til halefeste, men allikevel jobber godt med rygg og bakpart. Westernhesten læres opp til å bære seg uten støtte på tøylen. Westernridning som konkurranseform har sin opprinnelse i det daglige arbeidet med kveg på ranchene i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Arbeiderne på de ulike ranchene brukte ofte sin fritid til å konkurrere med hverandre. Ut fra dette ble etterhvert klasser og regler utformet og på 1940-tallet ble den første regelboken skrevet. Det er mulig å bruke så og si alle hesteraser til westernridning. Men hvis man vil opp på et høyere nivå konkurransemessig,er det imidlertid enkelte raser som peker seg ut. Den amerikanske quarterhesten er i særklasse den rasen som har størst forutsetninger,den er fra begynnelsen avlet for dette og det finnes blodslinjer som er spesialisert for de ulike konkurransegrenene. Den amerikanske painthesten (som egentlig er en flekkete quarter) samt araber og appaloosa er også egnet. Det finnes mange klasser innen westernridning, så mange at det ikke skulle være noe som helst problem for en som er ny i sporten å finne en klasse som passer akkurat for seg og hesten. Det finnes et par klasser som ikke er tillatt i europa fordi det er forbudt og trene med kalver/kuer her. Jeg synes ikke at alle grenene burde samles som en fellesgren; "westernridning." Det er som med sprang,dressur osv. de går jo under "klassisk ridning" men er allikevel flere grener,så hvorfor skulle ikke western være det også?! Det er like seriøst som sprang og dressur osv.! Synes det er kjempebra at reining har blitt godkjent som en egen ridegren av FEI. Men synes det kunne blitt godkjent flere grener,er kanskje ikke alle som trener mot reining heller,synes at vi kunne fått med trail og western riding! Litt om konkurransegrenene: Showmanship at halter: Dette er en klasse hvor man viser frem hesten i grime. Hesten blir her bedømt ut fra hvor velstelt den er,og hvor bra eksteriørmessig den er og bevegelser. Før klassen starter blir mønsteret som hesten skal vises opp etter satt opp, og det kan inneholde f.eks skritt, jog(trav), rygging og ulike vendinger. Alle kan være med i denne klassen. Men det er ofte avlshingster som vises. Disse er ofte overdrevent muskuløse,disse hestene blir ofte ikke ridd bare bygget opp for å få mest mulig muskler. Western horsemanship: Denne klassen er ganske lik den forrige,men nå er det rytteren og dens evne til å håndtere hesten som blir bedømt. Dommeren legger vekt på rytterens sits,hender og holdning. Man rir først et individuelt mønster som kan inneholde skritt,trav,galopp,holdt og rygging. Så kalles alle deltakerne inn til såkalt "railwork", dvs vise alle gangartene ute på firkantsporet. Denne klassen kan være grei og begynne med. Western pleasure: Denne klassen er egentlig en ren gangartsprøve. Dommeren vil se et skritt som er veivinnende,men rolig, et korrekt firtaktig trav og en tretaktig galopp. Hester med urene gangarter gis normalt ikke plassering. Hestene i klassen vises sammen under rytter i skritt, jog, og galopp på en forholdsvis løs tøyle og i riktig form,dvs en så flat overlinje som mulig. Hester som går bak hånden eller har for lav holdning diskvalifiseres. Det hele foregår langs firkantsporet i et rolig tempo. Det er ikke lov å legge inn en volte,men man kan passere andre ryttere hvis man greier det uten å forstyrre. Tilslutt pleier dommeren å be om å få se hver enkelt rytter gjennomføre en rygging. (I alle klasser foregår alt på engelsk.) Western riding: Western riding er en klasse som i hovedsak inneholder et mønster med opptil 8 galoppombytter. Skritt,jog,holdt,rygging og passering av bommer inngår også i mønsteret. Dommeren vil se en ekvipasje som på et mykt og rolig vis gjennomfører mønsteret med så umerkelige hjelpere som mulig. Trail: Her skal hest og rytter passere et antall hinder på banen. Hindrene skal symbolisere hinder som man kan støte på i skog og mark, slik som grind,bru,stokker,men ikke hinder som skal hoppes over,kan eventuelt være et lite naturhinder men ikke høyere enn 40cm. Andre "hinder" kan være å ta av og på seg en raslende regnkåpe sittende på hesteryggen,ta en avis opp fra en postkasse,bla i den og legge den på plass igjen, flytte en skranglende kjettingstump fra et tomt oljefat til et annet. Banen skal bestå av 6-10 ulike hinder og alle gangarter skal vises. Obligatoriske hinder er; rygging i mønster (eks. U, V eller L)og ri side pass (sjenkelvikning) tilbake over bommene.Grind som skal åpnes, passeres og stenges fra hesteryggen uten at rytteren må slippe grepet om den en eneste gang. Her bedømmes hestens lydighet,intelligens og samarbeidsvilje mot de ulike hindrene. Den skal på en rolig og avbalansert måte svare på rytterens sig¨naler. Det er ikke tillatt å berøre hesten eller snakke høylytt til den inne på banen. Reining: Dette er westernridningens dressurmønster. Det finnes i regelboken et antall (10) mønster. En time før start får rytteren oppgitt hvilket mønster som dommeren vil se. Et mønster inneholder et utvalg av små og store volter i galopp, galoppombytter, holdt direkte fra full galopp(sliding stop), (roll backs) som er raske vendinger, og (spin) som er en slags bakpartsvending bare at hesten "snurrer" rundt flere ganger. Her foregår alt i galopp! Finnes også noe som hester "freestyle reining" det er det samme bare at her kan man kle seg ut,ha musikk til og lage sitt eget mønster!! Det er også noen rene fartsgrener som skal ris på tid bl.a "polebending";slalåm melleom 6 oppsatte påler(stokker) i en rekke. og "barrelrace"; 3 tønner som skal rundes etter et spesielt mønster. disse går så fort at hestene nesten ligger i bakken! I utlandet har man grener med buskap: En populær gren er "cutting" her skal hesten og rytteren skille en kalv fra flokken og holde den separert fra flokken en viss tid.Rytteren får på ingen måte hjelpe hesten med jobben,den skal helt og holdent jobbe etter sine "gjeter-instinkter" og avskjære hvert forsøk fra kalvens side om å komme seg tilbake til flokken. Hesten skal nærmest forutsi kalvens neste trekk og som et speilbilde følge dens bevegelser. Denne grenen er virkelig imponerende å se på! En fremgangsrik cuttinghest må ha en stor del "cow-sense" dvs gjeterinstinkt. Dette finnes renavlet innen visse blodslinjer hos den amerikanske quarterhesten og painthesten,men kan også finnes hos appaloosa og araber. "Working cowhorse" er en klasse som består av to deler, først ris et reiningmønster, så slepper man inn en kalv på banen som hest og rytter skal drive etter et spesielt mønster. Det finnes også konkurranser hvor man rir med engelsk utstyr! Hunter under saddle: Dette er noe lignende som western pleasure, bare med engelsk utstyr og klær. Og Hunter under hack: her er det satt opp ca. 2 hindere som man skal hoppe etter et spesielt mønster. Westernridning kan alle være med på og alle hester kan trenes til det! Men western er absolutt ikke enkelt og det kan ta mange år før man får f.eks en god reininghest! Westernutstyr: Det er bare de mest erfarne som rir med stangbitt. De som skal begynne med western bruker trinsebitt eller D-bitt. Hodelagene er enkle,og fåes med vanlig pannereim eller slide-ear (en øres hodelag). Med D-bitt/trinsebitt bruker man curb strap som er helt i lær,med stangbitt bruker man curb strap i kjetting/lær (curb strap festes i bittringene og går under haka på hesten. Tøylene kan fåes hele eller delte,de er mye lengre enn vanlige tøyler. Og er enten i lær eller bomull. Når man rir med stangbitt rir man med en hånd,med D-bitt rir man med begge hender,da holder man tøylen sånn at den går i en bue over manken til hesten mellom hendene dette kalles "bro". En sidepull er et enkelt hodelag med rep over nesen,dette brukes i innridningsprosessen,når hesten skal lære trykket fra tøylene. En bosal er laget av lær og nesereimen er av rådhud (dette hodelaget er uten bitt). Rir man reining skal hesten ha spesielle beinbeskyttere på kodeleddet på bakbeina,dette får å beskytte og få til "sklien" når man øver på slide stop. Salene fåes i forskjellige typer til trail,pleasure,reining,cutting,roping osv. Man bør helst ikke kjøpe westernsaler som koster under 10.000kr pga. da er det ofte saler av dårlig kvalitet og med dårlig bom. Salene er nydelige og kan koste helt opp til 40.000kr! Under salen bruker man en salpad som er ganske tykk,kjøper man salteppe må man kjøpe en ekstra filtpad til å ha under. Bittene er ofte av sweet iron som ruster og får hesten til å øke spyttproduksjonen.Her kan bitt koste helt opp til 1500kr! Til rytteren er det som regel skjorte,olabukse og chaps. I Norge skal man bruke hjelm opp til 18 år,men etter det kan man velge om man vil ha hjelm eller hatt. Lurer dere på noe mer,så bare send en mail til: calypso_xx@hotmail.com
tabrathe	Postet - 17/01/2003 : 23:38:32
	Jeg har ikke mye peil på western, men jeg har sett noen oppvisninger og stevner. Jeg synes det er mindst like imponerende som klassisk dressur. Jeg har ridd sammen med ei som bytta over fra western til dressur (western - treneren flytta) og hun var en helt normal jente som var veldig engasjer i hest generellt. Tror hun ble litt frustrert over andres holdninger til henne, alle trodde hun var cowboy, selv om hun var kledd i ridebukse og genser som alle andre. Ryktene gikk jo over hele stallen om at hun hadde ridd western. Tror de som rir sprang og dressur burde åpne øynene for å se at det finnes mer...
Cowgirlchris	Postet - 17/01/2003 : 20:19:14
	Huttetu!!! Her var det altfor mange spørmål på en gang! Westernridning er vanskelig, men morsomt. Det er vanskelig å si hvem som driver med western, for vi er i alle aldre, begge kjønn, fra alle slags erfaringsnivåer, fra alle slags tidligere hestesporter og med bakgrunn fra alle slags raser. Western er en ridegren på lik linje med alle andre grener. Alle burde satse på western (selvfølgelig, jeg liker det jo selv! ) Men det er vanskelig, meget vanskelig å nå et høyt nivå!!! Flott at western nå er en akseptert ridegren av FEI på lik linje med de andre. Flere av undergrenene burde også vært egen ridegren, ikke bare Reining. Western Horsemanship og Western Riding er "gode kort". For nærmere beskrivelser av de forskjellige grenene kan man f.eks. gå til WRAN's hjemmeside for mere info. Det vil ta altfor mye plass å beskrive de forskjellige grenene godt nok her. Om du vil starte med denne ridegrenen kan du sjekke WRAN's sider for å se om du har en klubb i nærheten av deg. Ta kontakt med en i klubben og spør om de har noen kurs noe sted, eller gå inn på deres internettside om de har en egen... Du kan også kjøpe deg videoer og bøker om denne ridegrenen dersom du har lyst til å snuse på det i fred og ro og studere teorien bak.

Image Forum 2001

This page was generated in 0,12 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2008 © Hundemarked.no - Norges største Hundeside!
Her kan du kontakte vår Kundeservice: Kontakt oss
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.