hundemarked.no - Norges Største Hundemarked! [ Hund / Hundeutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Webshop / Hundebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund!

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Ridegrener

Barokkridning

Stangbitt og barokkridning

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:

Brukernavn:

Passord:

Format modus:

Format:

Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ

Smileys

Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.

Horton & Renate

Postet - 23/11/2006 : 09:31:32

Av ren nysgjerrighet lurer jeg på hvorfor man velger å ri med stangbitt innen barokk kontra vanlig trinsebitt o.l. innen "standard-dressuren".

Fordeler og ulemper med stangbitt kontra vanlig trinsebitt?

Overgang til stangbitt: når? og fra hva slags alternativ(kapsun)?

Håper spørsmålene er forståelige - jeg sparer tid om dagen

Prinsesse-Vil-Ikke

Postet - 01/05/2008 : 19:26:48

Kopi av melding:
veldig bra innlegg Aina!

Opprinnelig postet av Royal-X

Ja, det synes jeg også. Lærte virkelig noe der

Royal-X

Postet - 14/11/2007 : 20:46:58

veldig bra innlegg Aina!

WhiteTalisman

Postet - 13/11/2007 : 21:18:11

Hei!

Det er IKKE lov å ri med stangbitt i alle klasser dressur. det er KUN tillatt med KANDAR fra LA:4 og oppover. Klassene under har du ikke lov til å ri på stang.

Jeg synes det er litt skummelt at man hiver på så sterke bitt på alt mulig slags hester og ryttere. Det er ganske sterke bitt. Og har sett det misbrukt. Synes klassisk dressur og akademisk er fint og bra og trener det endel selv. men det er bare redsel for at urutinerte skal putte på streke bitt. Og på hester som ikke engang aksepterer vanlig bitt.

AinaVj

Postet - 10/01/2007 : 12:35:06

Jeg får vel delta i diskusjonen her jeg også da. Nå har jeg tenkt til å kopiere et utdrag om bitt fra solveig schacht til hjemmeside
www.barokkridning.no som jeg er sikker på at kan gi klarhet i det med bruk av både trinsebitt og stangbitt.

Her kommer en forklaring på hvordan trinsebitt og stangbitt fungerer.

TRINSEBITT

Mange tror at trinsebittet er et mykt bitt,- det mener jeg feil! Det eneste som kan være mykt i hestens munn er hendene som holder tøylene.

Hvis en rytter sitter å drar i tøylene på en hest med trinsebitt kan den få veldig stygge sår i munnen, spesiellt med to-delt trinsebitt. Hvis hesten da har stram nesereim i tillegg blir det veldig vondt for hesten fordi den ikke har noen mulighet til å unnvike trykket og "nøtteknekkereffekten" i dens munn. Problemet blir da også enda større hvis bittet er for langt (når munnstykket synes utenfor hestens lepper). Det oppstår da en enda større heve-effekt rundt hestens underkjeve!

Dette problemet unngår man hvis man bruker 3-delt trinsebitt eller ett rett trinsebitt (uten deling). Mange tror at rette trinsebitt er stangbitt,- men det er også feil. "Stangen" på stangbittet er "bommene" som går ned på siden av munnen (de som tøylene er festet i) som innvirker gjennom heve-effekten rundt underkjeven og nakken.

Trinsebittet er ett veldig bra bitt til mange formål, når det blir brukt riktig! Det geniale med trinsebittet er at du kan bevege på den ene siden av bittet, mens den andre siden ligger stille. Du kan altså løsgjøre hesten fra innvendig tøyle samtidig som den utvendige hånden gir en lett og rolig kontakt,- og hesten kan søke frem til den utvendige hånda. Denne innvirkningen forutsetter da at man gjør en veldig lett og ledig "vingling" med bittringen på den ene siden,- man skal ikke holde eller dra!

Trinsebittet er også ett veldig fint verktøy for å få hesten til å bøye seg. Hesten er nødt til å lære seg å bøye seg og søke fram og ned på trinsebittet før det er noen vits i å begynne med stangbitt.

Ett annet problem man kan ha med trinsebittet er at det blir for bevegelg og hesten går å tygger veldig på bittet. Denne tyggingen er veldig skadelig for hestens tenner og forhindrer den rolige lette men jevne kontakten til rytterens hånd. Slike hester blir ofte roligere i munnen med en gang man setter på dem stangbittet,- bare fordi det er i ett stykke og hesten kan ikke "dille" så mye med det.

Trinsebittet er ett typisk bitt som er fint for å utdanne unghester og for hester som er stive og har vanskelig for å bøye seg og å være løsgjorte.

Trinsebittet er ett direkte virkende bitt- den samme kraften rytteren bruker vil komme fram til hestens munn, den vil virke bakover på hestens tunge, lader og i tilfelle man har to-delt bitt med å bryte opp munnen til hesten .

Det jeg tror er problemet i ditt tilfelle, Rangnhild, er at Cash har blitt kjørt i travløp og blitt dratt en del i munnen der. Han har sikkert en del dårlige minner fra den håndteringen av trinsebittet. Hvis det hadde vært omvendt,- at han var blitt dratt i med stangbittet slik som ofte hester i spania er,- så hadde han sikkert vært roligere på trinsebittet enn på stangbittet.

Når hesten får ett bitt i munnen som den ikke har brukt før,- ikke har dårlige minner med så blir den roligere i munnen,- hvis rytteren bruker hendene riktig! Og da vil man også legge merke til at hesten er mer villig til å putte det bittet i munnen også!

STANGBITTET

Stangbittet er ett sterkt bitt fordi kraften som du bruker vil bli overført mange ganger og fordoble seg før den kommer fram til hestens munn. Det betyr at du må ta mye mindre i tøylene før hesten kjenner det i forhold til trinsebittet. Derfor tror jeg at stangbittet ofte vil virke mildere på hesten fordi hesten får mye mindre trykk i munnen generellt,- hvis rytteren gjør det riktig!!!!

Stangbittet (da mener jeg ikke pessoabitt eller delte stangbitt som noen pelhambitt er) vil ligge mye mer rolig i hestens munn og den vill ikke kunne "dille" så mye rundt med det. Det er en stor fordel spesiellt for arabere og andre hester med mye temperament.

Stangbittet virker da som sagt ikke så direkte som trinsebittet, men virker mer rundt underkjeven gjennom kjeden og på nakken gjennom heve-effekten. På grunn av heve-effekten lager stangbittet press over nakken til hesten når man tar kontakt med bittet,- derfor virker tangbittet fram-og-ned. Når rytteren da tar kontakt med stangbittet forsiktig og hesten gir etter for det trykket så vil hesten senke halsen når og hvis rytteren klarer å gi etter med en gang. Hos western ryttere ser man denne virkningen veldig tydelig: rytteren løfter hånda,- hesten gir etter,- rytteren senker hånda og hesten senker halsen.

Denne virkningen bruker vi også i barokk-ridningen,- bare at vi vil at hesten etterhvert skal ta kontakt til stangbittet opp og fram og ikke bare ned og fram.

Man begynner selvfølgelig aldri å ri en hest med bare stangen (blank stang) før hesten har kommet et ganske langt stykke i utdannelsen. Den skal ihvertfall kunne bøye seg rundt kun sjenkel og sitteben,- du skal ikke lenger behøve å bruke bittet for å bøye, stoppe, og svinke hesten. Du burde også ha lært hesten versade og travers både med og uten støtte av veggen. Når hesten klarer allt dette så kan man vurdere om det er på tide å gå over ting stangbittet, men da rir man også en overgangsperiode (så leng man behøver det) med kapsun eller trinsebitt sammen med stangen før man kan prøve å bare ri på stangen. Trinsebittet eller kapsunen trenger man da mest for å få hesten til å bøye seg og ta kontakt i fram-og-ned og evt. løfte hesten.

I overgangsperioden her finnes det forskjellige løsninger som man kan prøve seg fram med på sin hest,- det er avhengig av hestens personlighet, kropp og reaksjoner hva som fungerer best. De fleste hester fungerer desidert best med kapsunen i kombinasjon med stangbittet, men det finnes selvfølgelig hester som ikke liker å ha en nesereim rundt munnen. Disse kan man da prøve å ri med bridon eller ett stangbitt som man kan feste to tøyler i. Etter min erfaring så synes mange hester, spesiellt ponnier og hester med små hoder, at det blir mye i munnen med bridon og stangbitt, derfor velger jeg heller ett udelt pelham eller en spansk stang hvor man har mulighet til å sette på ett ekstra sett med tøyler direkte på siden av munnstykket. Da kan man bruke det tøylesettet til å bøye hesten, løsgjøre den og evt. løfte den.

Faren med stangbittet er selvfølgelig at man plutselig ikke lenger er i stand til å bøye hesten,- den bare krøller seg sammen. Da har stangen mistet sine gode egenskaper og man er nødt til å gå tilbake til å ri med trinse eller kapsun!

HVA SKAL JEG VELGE TIL MIN HEST?

Jeg har ingen fasit på dette spørsmålet. Noen ganger vil det også være nødvendig å ta bort bittet helt og ri med bare kapsunen eller ett annet bittløst hodelag. Hester som er myke og smidige vil man kunne gå over til stangbitt med fort, mens andre som trenger å bøyes mye må man vente lenge med før man prøver seg på stangen.

Ell-en

Postet - 31/12/2006 : 00:35:41

Man skal alltid ta hensyn til Hesten først og og så etter på dit eget, både nivå og kunskap, ikke alt kommer en dag på en "fjøl", de fleste ting må man faktisk trene seg til for å få til.

Og la ikke hesten forstå deg men du den!!

oleo

Postet - 05/12/2006 : 22:48:31

Se diskusjon på EO ang stangbitt...

http://p069.ezboard.com/fhorse84124frm4.showMessage?topicID=2708.topic

LisaFi

Postet - 29/11/2006 : 19:39:04

Jeg vil tro at grunnen til at rett trinse i disse kretsene anses som "unødvendig" er at en i utgangspunktet grunnutdanner hesten heller på kapsun, enn på rett trinse. Når bitt er "på tide" har man mer bruk for et leddet et med "løsgjøringsfunksjon".

Dvs at om man er i en situasjon hvor man driver og utdanner sin egen hest, og seg selv, så er det rett og slett lite aktuelt å bruke et bitt, bare for å bruke det, om du skjønner hva jeg mener. Et rett bitt vil således i en "akademisk" utdanningssammenheng være litt "intetsigende". Men det er jo slettes ikke et dårlig bitt til annet bruk av den grunn!

I en rideskole, for eksempel, der man av forskjellige (for meg uforståelige, men dog) grunner ønsker at rytterene som IKKE har nok trening/kunnskap etc, alikevel SKAL ri hestene med bitt, så vil jo et rett bitt gjøre MYE mindre skade i en hestemunn, samt at det faktisk vil være et bedre hjelpemiddel, om målet for timen er å drive med "gass og brems", om bitt og sjenkler er det man bruker til slikt.

Selv er jeg for at ferske ryttere skal sitte så mye i longe etc at sits/balanse/sjenkler/vekthjelpere er innarbeidet FØR rytteren får tildelt egne tøyler å drive med. Da har rytteren utviklet et uavhengig sete, og er ikke fullt så "truandes" til å være nødt til å "holde balansen" i hestens munn. Da kan man ha nytte av den delte trinsa med en gang, fordi balanse og sits kan være med og styre hesten fra time nr en, og bittet kan brukes til det det etter min mening Skal brukes til...

Men skal man altså på død og liv la urutinerte ryttere ri med bitt, så er rett trinse FINT!
For min del: turbitt i forbindelse med kjøring av gamlemor. Fuker supert til dette, og det er tydelig at hun trives med det. Når jeg skal trene dressur, vil bittet bli for lite kommunikativt for min del (på vårt stadie.. ), så da velger jeg et delt. Vi har prøvd tredelt, men det funka _ikke_ for oss, hun ble bare _veldig_ urolig i munnen av det.

Guro

Postet - 29/11/2006 : 15:49:09

Kopi av melding:
Ja, men da er vi jo enige da!

Opprinnelig postet av LisaFi

Jepp, det er vi ;) (ække vi alltid det da Lisa *ler*)
Men jeg lurer litt på hvorfor dette ikke er et bitt som kommer opp som "nybegynner i barokkriding" bittet framfor at man bare skal si at folk er "håpløse" når de rir på delte trinser fordi de ikke skjønner sitt og hestens eget beste :-) (og nei, jeg har ikke lest noe sted at du har sagt dette :-))

Guro

LisaFi

Postet - 29/11/2006 : 15:05:43

Ja, men da er vi jo enige da!

Rett trinse for nybegynnere, og så velger man elelrs det man har behov for, etterhvert som man er klar for det, har mulighet til å beherske det etc etc...

Guro

Postet - 28/11/2006 : 21:55:47

Ok, altså, jeg skjønner at man mangler "løsgjøringseffekten" når man har en rett stang. Men jeg tenkte i de baner at om man syns det er en verderstyggelighet at nybegynnere sånn generellt rir (nå håper jeg alle skjønte at den setningen der er skrevet med en andel humor ;-)), så burde man jo utstyre dem med det utstyr som virker mest lemplig for hest og rytter.

Om man som rytter er ute av stand til å skjønne bittets løsgjørende egenskaper skulle man kanskje ha et rett bitt? Og hvis man har et rett bitt, så kan man jo ikke ha vektstang, fordi da har man tross alt gitt folk et våpen de slett ikke vet og håndtere. Derfor tenker jeg : "jaha, hva med en rett trinse, med d-ringer", fordi den er en mellomting mellom den løsgjørende delte trinsen, og den "gud vet hva" stangen. Den har lett stangvirkning, men vil ikke "herpe" hestens munn, med mindre rytteren tar ordentlig tak. Og se det er det faktisk ikke så mange nybegynnere som gjør ;-) (de fleste er som oftest ganske redde for å ta tak :-))

Guro

LisaFi

Postet - 28/11/2006 : 20:23:50

Farken også, Guro, må jo TENKE her, etter en lang arbeidsdag...

Bakdelen med trinsen er jo som du sier, at man må venne seg til å tenke "høyre for seg og venstre for seg".

Men et trinsebitt MÅ jo ikke være delt. Et rett trinsebitt fungerer på de fleste hester helt utmerket, spesielt om de er litt redde for ganen sin.. Men det rette bittet løsgjør ikke hver enkelt sides ganasje like godt, da.. Selv er jeg veldig glad i å kjøre gamlemor på rett trinse, det er et Supert bitt som hun trives svært godt med. Men det mangler altså den fine "løsgjøringsfunksjonen" som faktisk kan være et supernyttig verktøy i de rette hendene. Tror forresten rett bridong i forbindelse med konkurranseopptømming er lov, og ikke så uvanlig. Ikke at jeg helt ser poenget med Den kombinasjonen, da men.. (Korriger meg om jeg tar feil her, KR-lesere..)

Grunnen til at man da ønskler sjenklene på stanga, er for å forfine signalene sine, èn millimeter bevegelse i hånda kjennes som tre millimeter i hestemunnen--> man nærmer seg "tankeoverføring" visuelt sett, samt at man oppnår det at rytteren kan sitte ENDA stillere, og vekthjelperene man VELGER å benytte således blir ENDA tydeligere for hesten. Finsliping av signaler, mer følsom hest er stikkord.

Vektstangeffekten er også ment å skulle lenge overlinja på hesten, uten at rytteren konstant må "be" hesten. Dvs hesten går stabilt i form pga vekten og utformingen av bittet, som i tilleg til tøylene som henger i tøyleringene- er ment å gi en "balanse" hvor hesten skal kunne trives ca i loddplan. Slik jeg ser det, er det i alle fall vekten av bitt/ tøyler som skal gjøre at hesten skal finne balansen i riktig form, og ikke tøyletak. Så lenge det er Vekten som gjør det, skal hesten kunne jobbe uten spenninger i nakke og hals. Men dette krever jo da, som jeg skrev over- en meget gjennomridd hest, som kan samles, lenges, bøyes og vendes for vekt og sjenkel (og stigbøyletramp...

Sånn sett er jo stanga en fantastisk redskap også, for den som er klar for det... Men for oss andre er den nok stort sett å sammenligne med "rakkniven i apans hand"..

Guro

Postet - 28/11/2006 : 19:25:53

LisaFi: Siden du nå har hostet opp sånt et langt og informativt innlegg må jo selvsagt jeg stille noen spørsmål *host*
Det jeg funderer på nå er hvorfor man må ri med stangeffekt om det er delingen av trinsen som er problemet?
Hvis man har en rett, udelt trinse med d-ringer feks får man jo en minimal vektstangeffekt. Hvorfor kommenteres ikke denne typen bitt? Da den må være en mulighet for å være midt mellom de to typene bitt. Man behøver ikke en riktig så snill og dyktig hånd (misforstå nå rett, vi er/har alle vært nybegynnere) som man behøver på et bitt med mer sjenkler?
(ja, jeg lurer, ikke for å være vrang, men fordi jeg ikke forstår)

Ellers syns jeg det står noen viktige poenger i det du har skrevet, blant annet at det ikke er ønskelig å sette på en blank stang før man har en hest som er klar for den, med en rytter på som også er klar for den :-) *viktig,viktig,viktig*

Det eneste problemet jeg etterhvert begynner å se er vel at langt de fleste av oss aldri burde sittet på en hest før vi er veldig mye flinkere til å ri enn hva vi er per dags dato ;-)

Guro

Horton & Renate

Postet - 27/11/2006 : 11:34:54

Takker og bukker LisaFi

*blomst til deg*

Hanna & Lukas

Postet - 26/11/2006 : 00:48:50

takk lisa, nyttig :)

LisaFi

Postet - 25/11/2006 : 11:59:25

Hei Renate, jeg er ikke noen guru på dette, har ikke egne erfaringer etc, men kan prøve å bringe videre det jeg har lest/lært.

Trinsebitt: fordeler: I og med at det er leddet, er det egnet til å løsgjøre
en sides ganasje i gangen, noe som passer bra om
man trener løsgjøring, lydighet, avspenthet etc.
Dette krever en rytter som er MEGET bevisst på
hva h*n gjør med den ene og den andre tøylen.

bakdeler: Trinsa blir ofte regnet som "mild" og et godt
"nybegynnerbitt". Feil! Trinsa krever et trenet sete,
og en meget stille hånd, samt en meget bevisst
rytter om en skal ha nytte av dens løsgjørende
funksjoner. Tar man i begge tøyler samtidig, som
det ofte gjøres f.eks i rideskoler når man skal
stoppe hesten, oppstår det en vinkling av
trinsebittet som legger stort press på ladene
i tillegg til at leddingspunktet på bittet vrir seg opp
i retning hestens gane. For hester som har lite plass
inne i munnen sin, vil dette presse på ganen, og
i verste fall lage sår.

Stangbitt: Fordeler: Stangbittet er ikke ment til å ris med samme type
kontakt som et trinsebitt. Når hesten er ridd så
løsgjort at den lar seg bøye/stille/løsgjøre til
begge sider vha vekt/sjenkel/lett vibrasjon på
tøylen, er trinsebittets funksjon ikke lenger
nødvendig. Sjenklene på stangen gjør at det du gjør
med ytterst små bevegelser med hånda merkes
i hestemunnen. Det rette munnstykket på bittet,
oftest med en viss tungefrihet, ligger stabilt i
hestens munn, og endrer ikke plass/ press på
samme måte som en trinse. Hakekjeden og
sjenklene på bittet fungerer også som en strekker
av hestens overlinje, eller den vil gå mer naturlig i
en ønsket form. Det som er viktig da, er at dette
ikke settes på FOR Å FÅ FORMEN på hesten..

Bakdeler: I og med at hakekjeden og sjenklene på stangen
strekkker overlinjen på hesten frister det nok noen
til å prøve å få hesten til å gå "finere" vha denne.
Om hesten Før opptømmingen på blank stang da
IKKE er tilstrekkelig gjennomridd, vil resultatet bli en
hest som ofte dukker ned BAK bittet, og som ikke
tramper igjennom bakfra. Stangen krever også, som
trinsebittet en MEGET fin hånd, og en hest som
hovedsaklig kan ris for andre hjelpere...

Overgang til stang: Bør altså skje når Rytteren: har et skolert sete som
kan påvirke hesten på ønsket måte i alle gangarter
og øvelser, og ikke minst en hånd som er stødig,
og skolert i hvordan bruke stangen.
For Hestens del: er den skolert slik at den kan ris
frem og forholdes vha sete. Den kan bøyes/stilles
vha sete/sjenkel. Den er trenet slik at rytteren vha
enkle hjelpere kan be den om å hente fram hvert
enkelt bakbein etter tur, til samling, og den gjør alt
dette på en løsgjort måte.
Da er det man ønsker å sette på stang, for å kunne
finslipe signalene, og kunne ri med enhåndsfatning.
(Enhåndsfatning på trinse blir litt imot den ønskede
funksjonen til trinsa).

Om en velger å gjøre grunnutdannelsen til hesten
på trinse eller kapsun, er litt smak og behag, eller
kanskje heller opp til hver enkelte hest. Helt i
starten, er det nok naturlig å benytte kapsunen for
kunne vise hesten betydningen av hjelpere etc.
Stilling og bøyning for eksempel..
Etterhvert som man begynner å kreve mer av den,
kan trinsa være nyttig for å minne den på om at
den skal være løsgjort og avslappet.
I en overgangsperiode før man rir på blank stang,
velger mange å ri på "konkurranseopptømmingen"
bridong (smalt trinsebitt som tar lite plass i hestens
munn sammen stanga) pluss stang.
Da kan man plukke opp den tømmen som passer
best der og da, eller ri med to tøyler i en
overgangsperiode. Ikke alle hester liker å ha
så mye stål i munnen, og da kan man også se
kombinasjonen kapsun/stang i en
overgangsperiode.
Grunnen til at man altså ønsker å ri
på blank stang, er at man ønsker
en hest som er så gjennomridd
at man ikke behøver
løsgjøringseffekten fra trinsa
(bridongen.)

(Jeg sparer ikke tid... ;) )

Image Forum 2001

This page was generated in 0,17 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2008 © Hundemarked.no - Norges største Hundeside!
Her kan du kontakte vår Kundeservice: Kontakt oss
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.