hundemarked.no - Norges Største Hundemarked! [ Hund / Hundeutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Webshop / Hundebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

 

Hestemarked.no
Hundemarked.no
Kjøp og Salg
VIP-hjemmesider
MIX-debatt
MIX - for Hest og Hund!
    MIX - for Hest og Hund!
MIX - for Hest og Hund!
Hundemarked.no | Hovedside MIX | Forum-regler | Brukerprofil | Aktive emner | Medlemmer | Søk | Hjelp
Brukernavn:
 Passord:
   Velg språk
Lagre passord
 Alle fora
 Hest - Generelle forum
 Hestestell
 Hvor er det blitt av folks hjerter..?

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:
Brukernavn:
Passord:
Format modus:
Format: FetKursivUnderstreketGjennomstrek VenstrejustérSentrertHøyrejustér Horisontal linje Sett inn linkSett inn e-postSett inn bilde Sett inn kodeSett inn sitatSett inn liste
   
Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ
Smileys
smil [:)] stort smil [:D] cool [8D] rødme [:I]
tunge [:P] ond [):] blink [;)] klovn [:o)]
sort øye [B)] åtter [8] rynke [:(] sjenert [8)]
sjokkert [:0] sur [:(!] død [xx(] søvnig [|)]
kyss [:X] godkjent [^] mislike [V] spørsmål [?]

  Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.
    

E M N E      H I S T O R I K K
marianne_ihlang Postet - 16/05/2007 : 14:42:17
Hallo!
Må si jeg blir utrolig frustrert av alle som selger sine gamle venner.. hesten blir 18-19 år og folk selger unna for en billig penge.. hvor er dine følelser for hesten blitt av..? hallo!!!!!! Jeg kunne aldri solgt videre en så gammel hest. har selv en traver dame på 20 år, men neimen om jeg kunne solgt henne igjen.. aldri i livet.. fortjener virkelig en gammel hest å bli flyttet så sent i livet, hva om den virkelig trives der den er??? og hva om de du selger til ikke tar godt vare på den..?? Min gamle hest skal avlives, jeg skal holde henne selv, og begraves hjemme her når den tid kommer. Til da kommer hun til å nyte sin pensjonist tid her hvor hun er trygg og kjenner alle... syns fler bør tenke på sin gamle venn på den måten enn bare å selge når de skjønner at enden kan komme når som helst og ikke orker den avgjørelsen selv.. tenk om de siste menneskene du så i ditt liv, var noen du overhode ikke kjente.. for en ensom følelse..
15   S E N E S T E      S V A R    (Siste først)
Sarha Postet - 16/07/2007 : 12:19:38
Extreem-Arabians skrev:
Kopi av melding:
der er jeg helt enig med deg.man kvitter seg ikke med ungen sin,om det gjelder liv el dø.skaffer man seg et liv,så er det for og beholde det live ut.el så kan man la være skaffe seg noe.det mener jeg på det sterkeste.


Hvordan er dette forenelig med å drive avel?
For om man bedekker ei hoppe, og lar den få føll, da kan man vel ikke selge føllet man har vært med på å bringe til verden?
T. Boysen Postet - 16/07/2007 : 03:15:31
Ja, det kan være mange grunner til at man selger en hest.

Jeg kjøpte vår første hest i 1983, da eier, som har amputert begge bein, og at stallkaren var død, bare MÅTTE selge hestene sine. Dette var en 18 år gammel nl-hoppe, drektig med sitt 14. føll - som nå er den her dere ser her til venstre - 23 år gamle Sunniva.

I mange år var det "hestelykke" for oss, med føll som omtrent var "bestilt" før vi solgte dem til nye eiere, da de var av "god familie med premierte hester".

I 1993 ble jeg operert for svulst i ryggmargen, og jeg måtte drastisk redusere hestevirksomheten med terapiridning - men beholdt en hoppe. I 2002 måtte jeg opereres på nytt, og ble rullestolavhengig, samt at min mor og mann begge var kreftsyke. Da noen snille folk ønsket en god, gammel hest, solgte jeg henne, for hennes eget beste.

To år senere var både mor og min mann døde, og da jeg i 2005 fikk tilbud om å få hesten tilbake, kunne jeg ikke si nei, selv om jeg er avhengig av andre i familien til å ta vare på hesten.

Nå har vi hatt henne lykkelig hjemme igjen i to år - og ja - i sommer går hun med hingst - for en siste sjanse for et nytt føll i familien (jfr. trådene om føllvake...)

Jeg står altså for en "lykkelig gjenforening" - tross alle odds. Men jeg kan også stå som et eksempel på at man bare MÅ selge en hest.

"Livet" kan man ikke bestemme over, hvis sykdom
og dårlig økonomi rammer. Ja, jeg må realistisk fortelle at jeg siden 1993 har gått på trygd, og slett IKKE har god råd. Hver måned må jeg nøye regne ut hva jeg har råd til å kjøpe av mat og klær, når regningene for hus, bil, strøm, kommunale avgifter osv. osv. strømmer inn.

De unge heste-eiere som kjøper et ti-tall dekkener til sine hester og lurer på hvor man kan få tak i et "lys-lilla dekken" - ja, da tenker jeg for meg selv at disse folka burde en "vakker - eller kanskje heller - en REALISTISK dag" få greie på hvordan "livet i virkeligheten" ER...!!

Den dagen man må velge mellom brød å spise, eller å ha en hest med lilla dekken - ja DA kan man kanskje begynne å "se livet" som det ER....

Hilsen en på 50+, som har "opplevd LIVET"......
silvasnuska Postet - 15/07/2007 : 20:23:53
summer: akkurat det jeg også tenker.

Ja det er jo sikkert mange som har digre beiter rundt om kring osv. og har penger så det holder. Da er det jo selvsagt lettere å si at man kan ha hesten sin for all evighet.
Og det er dermed rettere for dem å si 'hesten min skal bli hos meg til den dør', enn de som ikke har en såpass 'trygg' eller balansert økonomi.
Men allikevel har man ikke mye til unnskyldning, hva om man mister begge beina og blir lam og må sitte i rullestol og aldri kan ri mer, stelle hestene, ja faktisk ikke ha noe kontakt med hestene sine lengre, da går det vel for det samme om de kommer til en eier som har kapasitet til dem eller hva. Eller hva om man blir lagt inn på sykehus for resten av livet, eller DØR? Da er man død da Jaja ekstreme eksempler nok en gang, men ja. Og hva om denne hestepasseren som man stoler helt på og som skal ta over hestene også dør eller det skjer noe som gjør at denne personens kapasiteter til å ha hesten blir forandret, ja da MÅ de selges videre, eller slaktes eller et eller annet.
Går jo ikke an å si at hesten ikke skal selges videre eller bort under noen omstendigheter

Jaja. Fint at folk har et så godt forhold til hestene sine, men om man skal begynne å ofre livet sitt for dem, eller sammenligne dem med barna sine, da....


Egentlig ganske morsom diskusjon

(etter at hesten har kommet til sitt nye GODE hjem og funnet seg til rette der bryr den seg faktisk fint lite om den forrige eieren er død eller hva den er.. hehe)
summer Postet - 15/07/2007 : 19:58:13
Vi har kort og godt for mye penger .... jeg tror det er derfor folk kan si at hesten kommer før alt.

Det er enkelt og få jobb, og krona er sterk. Hver og en av oss har generelt godt med penger.

Snur markedet derimot ... og man faktisk ikke finner jobb ... man har faktisk ikke råd til å beholde boligen sin ... man har ikke penger ... da blir det faktisk noe helt annet ...

Det er så lett og si at *hesten kommer først, jeg kan leve på spaghetti og ketschup* --- men hva om du da faktisk ikke har råd til spaghetti en gang. Du har ikke råd til strøm og mat til deg selv. Og enda værre --- du har faktisk ikke råd til å gi hesten nok grovfor, til å sko den når den skal, du må drøye behandling av skader ,fordi kontoen er tom ... Kort og godt : Du har ikke ØKONOMI til å gi hverken deg selv eller hest det noen av dere trenger ... da kan man strengt tatt ikke forsvare å holde hesten heller .. når ikke hesten faktisk får det den skal ha ....

Men det forstår vel kanskje folk igjen når velferden vår snur ;) For det gjør den nok.
silvasnuska Postet - 15/07/2007 : 19:16:55
Forresten, så kan jeg jo fortelle dere litt om min situasjon.

Jeg kjøpte Silva, hesten min, når hun var 17 år for en veldig billig penge. (dette var fordi hennes forrige eier som var svært glad i henne var nødt til å selge henne pga studier, denne eieren hadde hatt henne i mange år og var utrolig glad i henne, til opplysning, og solgte henne kun til meg pga. at hun var sikker på at hesten ville få det bra her.)

Hun er nå straks 19 og jeg er kjempeglad i henne.

Kunne aldri ha tenkt meg å selge henne videre nå. Vet at denne hesten krever en spesiell forståelse da hun har en ganske spesiell personlighet, som noen ganger kommer frem i forskjellige tilfeller. Jeg har blitt ordentlig kjent med henne etter en stund. Og jeg vet at ikke alle kan takle hennes negative/vansklige sider når de kommer frem. Ellers er hun en supersnill hest, førsteinntrykk er at denne hesten er utrolig snill, noe som hun også er. Er utrolig glad i hesten min
Hun ble dårlig behandlet hos sine første eiere, og når hun kom til forrige eier skal hun ha vært helt sprø, angrepet folk osv, men etter flere år hadde hun forbedret seg tydelig. Og hun trivdes kjempebra hos forrige eier!

Nå eier jeg henne da, og hun trives bra her, og siden hun allerede har flyttet så mye så ønsker jeg at hun skal fortsette å bo her og å slippe å igjen eventuelt måtte vende seg til nye omgivelser. Derfor ønsker jeg ikke å selge henne. Hun skal være her til sine dagers ende, som jeg pleier å si

Men kan jeg virkelig si det og være 100% sikker på at det stemmer?
Nei, faktisk ikke.
Men så vidt det er mulig, så vil jeg at det skal bli slik.


Og jeg synes IKKE at det er en skam eller slemt i det hele tatt å selge hesten sin.
Haloo, hvis noen synes det, så lurer jeg på hvorfor de er her inne på hestemarked.no hvor folk selger hester i fleng??
Selvølgelig kan hesten få dårlige eiere, ja. Men derimot også gode.
Og da gjelder det å forsikre seg godt nok om at hesten kommer til gode eiere. Noe enkelte ikke gjør, eller ikke bryr seg med, og DA er jeg imot salg.
Lopke Postet - 15/07/2007 : 19:15:54
enig med Spoff.. folk er forskjellige og har hest av forskjellige årsaker.
Synes det blir feil å sammenligne med barn. Ingen selger barna sine og får den pga hobby.
Hest blir noe annet da, selvom man blir glad i dem som de var en del av familien. Men ingen skal føle seg "slemme" fordi de velger å selge en hest som ikke har kapasitet hvis man vil nå frem som konkurranserytter. OG man bør ikke glemme at de fleste har kjøpt hesten sin av en som har valgt å selge den og... var de så slemme da?? De ga jo DEG sjangsen til å få denne hesten du ble glad i..
silvasnuska Postet - 15/07/2007 : 18:59:39
Jøss.

Mange streke meninger her ja.

Men dere, hva om man MÅ selge hesten sin? Hva om hesten av en eller annen grunn MÅ komme til ny eier?
For all del, man trenger ikke å ha barn og mann for at den situasjonen kan oppstå heller, faktisk.

Greit at mange har hesten som 'sin beste venn' osv osv, men det går ikke an å si at hesten ALDRI kommer til å bli solgt.

La oss si at du er ei fattig mor i Afrika.
Du har et barn som du er kjempeglad i. Dere bor i en slum, og snart er det tomt på brødet - dere får ikke tak i mer mat på denne årstiden - og barnet ditt vil etter hvert få det vondt hos deg pga at du ikke har mat til det, noe som du er klar over (sammenlign dette med å ikke ha økonomi til din hest, ja for vil du heller at den skal lide hos deg pga du ikke KAN ta hånd om det??) Men du vet om en veldig hyggelig familie ikke så langt borte som du har blitt fortalt om. Der VET du at barnet vil få det godt og du vet at denne familien har tatt til seg barn før og at de er villig til å gi flere et godt og trygt hjem der hos dem.
Hva ville du ha gjort?

Dette var en ekstrem sammenligning, for den er beregnet på de som 'skal ha hesten sin på liv og død'.

Jeg ville heller ha sagt 'hesten min skal ha det bra på liv og død'.
frkelin Postet - 14/07/2007 : 09:59:56
Derfor skal jeg aldri ha barn. Jeg er 32 nå og har alltid følt det på denne måten.
Setter man barn til verden må man sette de barna foran. Det er ikke jeg villig til, så jeg får ikke barn. Hesten min er et familiemedlem og jeg kan ikke selge henne.

Jeg har dessverre sett endel litt dårlig behandling av eldre hester som er omplassert. Det er litt for tydelig at de som skaffet seg den gamle hesten gjorde det fordi de ikke hadde penger og de følte seg ikke veldig ansvarlig for å sørge for sal som passet skikkelig, jevn trening, dekken om det var nødvendig, godt hovstell osv.
Når man nettopp har fått hesten gratis og ikke vet hvor lenge den "holder". Og man har dårlig råd - da invisterer man ikke en krone mer enn nødvendig på den gamle hesten.
Og gamle hester trenger jo virkelig godt hovstell, riktig diett og jevn trening osv.
summer Postet - 05/07/2007 : 15:57:55
Kopi av melding:
der er jeg helt enig med deg.man kvitter seg ikke med ungen sin,om det gjelder liv el dø.skaffer man seg et liv,så er det for og beholde det live ut.el så kan man la være skaffe seg noe.det mener jeg på det sterkeste.


Nå er vel strengt tatt ikke hestene barna våre, og om det står mellom at hesten må selges eller ens eget barn må sulte, så lar man da ikke ungen sulte ...

En hest lever i mange år. Køper man seg et føll så vet man ingenting om hvordan ens egen livssituasjon er om 20 år. Arbeidsmarked går opp og ned , og man er faktisk ikke garantert jobb resten av sitt liv. Man er heller ikke garantert god helse. Hva om du ender i en så kraftig skade, ulykke etc , at du faktisk ikke engang er i stand til å ta avgjørelser for hesten din .Skal da andre belemres med det ansvaret resten av hestensn liv ? Skal hesten stå der på pynt og ikke ha noen som vil ha den, resten av sitt liv, fordi en hest ikke kan selges ? Hva om du selv dør ? da må nødvendigvis hesten få et nytt hjem uansett hva du mener om den saken

Vi vet ingenting om livet vårt. Vi vet ikke om vi har penger, tid, helse, osv til hesten vår, 20 år fram i tid. Vi kan mene at hesten blir hos oss så lenge vi er i stand til å ta oss av den , men vi må være innstilte på at det kan faktisk skje at ikke vi klarer det.

Sitter man med en familie hvor ting ikke går rundt på grunn av økonomi, så kan man ikke både la hest og barn gå for lut og kaldt vann, bare fordi man SKAL ha hesten. Da er det bedre å la noen som faktisk har råd til å gi den alt den trenger overta.

Hesten er vår venn, vårt dyr, vår partner og slike ting, men den er ikke barnet vårt. Setter vi barn til verden, kommer disse før dyrene !
-RosaLind- Postet - 02/07/2007 : 13:49:10
Har ei 19års gammel fjordinghoppe som aldri blir selgt! jeg(mamma og pappa også) har vært hennes "herre" i 7 år snart, og kan ikke tenke tanken å selge en så flott hest.
spoff Postet - 29/06/2007 : 10:38:09
Dette har ingenting med hva folk har hjerte til å gjøre eller ei.

Folk har ulik interesse til å holde på med hest. Noen vil helst ha hest fordi den skal leve så naturlig som mulig, få gjennomgå livets løp, og dø lykkelig hos en og samme eier. Andre her interesse for å avle hester, selge dem før de ris inn. Eller kjøper unghester som er klare til å bli ridd på, ri dem opp, og selge dem deretter. Eller kjøper en ferdig utdannet hest i beste alder, rir konkurranser, og nyter denne tiden. Eller kjøper inn hester som begynner å dra på årene, som fremdeles har mye å gi, med lang livserfaring og antagelig som konkurransehest på høyere nivå. Eller man trenger en gammel ponni som datra kan kose og stelle med, eller en gammel hest som kan være selskap på gården. Noen er interessert i hele løpet, andre bare deler av det. Hest koster også tid og penger, og alle har ikke råd eller tid til å følge hesten til siste stund. Ofte er det kanskje mye mer fornuftig å la hesten fortsette sitt livløp med en eier som faktisk setter pris på å ha hesten der og da, og nyte det som er forsvarlig at hesten skal kunne tilby i sin del av sitt livsløp.

Hadde jeg vært millionær, hatt stall hvor jeg hadde X antall ansatte, hatt et døgn med uendelig mye tid, selvfølgelig skulle alle hester jeg hadde hatt fått levd sin lykkelige slutt hos meg. Dessverre har jeg hverken tid eller penger til det.. Jeg vil likeledes sammenlikne dette med å la en hest bli gammel hos meg, som det å kjøpe et føl,, for så å la det bli rideklart hos meg. Jeg har faktisk ikke tid og penger til det heller. Jeg ønsker å drive med hest for å kunne ri. Altså må hesten være ridbar (minst 3 år). Jeg vet også at jeg krever såpass mye av hestene, at om jeg skal kunne nyte ridningen slik jeg liker den, så vil det etterhvert når hesten blir gammel og grå, være langt mer forsvarlig og rettferdig ovenfor hesten, å selge den, eller låne den bort, til en er urutinert rytter som hverken ville kreve så mye, og i tillegg ville kunne benytte hestens kunnskap til egen lærdom. Ingenting ville betydd mer for meg, enn at min bestevenn faktisk kunne hatt noe slikt å gi en annen person.. Når hesten er såpass gammel har den antagelig gitt meg en kjempe gave allerde. Hesten eksisterer likevel..
Extreem-Arabians Postet - 29/06/2007 : 03:41:11
der er jeg helt enig med deg.man kvitter seg ikke med ungen sin,om det gjelder liv el dø.skaffer man seg et liv,så er det for og beholde det live ut.el så kan man la være skaffe seg noe.det mener jeg på det sterkeste.
LineWara Postet - 05/06/2007 : 16:41:02
det er nå ikke alle som selger de gamle hestene sine heller :p hehe, dette var litt gøy å lese, men så kjeder jeg meg også da x)

på stallen der Polo står, er det ei hoppe ( Dansk Varmblods) på 29 år, som eier kjøpte når hun var 10-12 år, og red masse dressur og sprang på henne, hun fikk også masse føll og noen av de går faktisk GP sprang/dressur... :D
Solit er ei kjempesprek dame, og blir ofte ridd på korte turer og tusler litt på banen, og bortsett fra litt hosting nå og da kan du ikke se at hun er nesten 30 år nei... hun bukker og hopper rundt i ren arbeidsglede, toppede ører og spenst i steget:)
men eier tror dette kan bli hennes siste sommer, hun er nesten tom for hormoner ( mistet pelsen i vinter, ifølge vet hadde hun kommet i overgangsalderen...) og sliter litt med luftveiene, men så lenge hesten er glad og fornøyd, og spiser godt skal hun få leve så lenge kroppen holder :)

det er jo ikke noe galt i å selge en hest på 15-20 år, vis grunnen er at man vil ha en yngere hest med mer kapasitet, så man som rytter kan komme lengere for eksempel...
det er jo verre å ikke selge "gamlingen" sin, som kansje er litt sliten i beina og hodet, og presse den videre, fordi rytter/eier vil komme videre med ridningen sin, men ikke vil selge hesten som har vært en god venn, og som kansje har kommet til sin maksgrense for hva den klarer å prestere.. kansje vill rytter prøve å presse den med seg opp et nivå til, fordi rytter er klar for det nivået, selv om hesten egentlig ikke er klar for det, og aldri vil bli klar for det nivået fordi den har nådd sin grense....

da er det bedre å selge hesten, og kjøpe en ny hest, med mer kapasitet...

vis man vill opp og fram i ryttersport, må man kjøpe og selge hest for å komme seg videre, og da kan man ikke gå å ha dårlig samvittighet fordi man har solgt sin gamle flinke hest, og kjøpt en ny, kan man..?

jeg gleder meg ikke til den dagen jeg må ha ny hest... kanskje er jeg heldig, og slipper å selge gogutten vis mammas drøm om gård blir virkelighet.. da kan Polo nyte livet som hobbyhest, mens en yngere, større hest blir brukt i konkuranser og slikt som Polo gjør nå :)
Eikdokka Postet - 04/06/2007 : 10:36:55
Jeg tror og mener det er viktig å være realistisk. Jo, hesten har det bra hos meg. Men jeg tviler ikke et sekund på at hun hadde hatt det like bra, eller bedre hos noen andre. Hvorfor ikke selge når man ikke har mulighet til å beholde hesten da? Hesten tilpasser seg som oftest fort nye mennesker (uten om noen enkelte), og jeg tror ikke akkurat hesten hadde blitt deprimert uten meg. Mulig jeg ser på hesten som min beste venn, men jeg forventer og tror ikke hesten føler det samme. En hest trives best sammen med sine hestevenner uansett hvor mye man måtte mene at den trives bedre hos oss mennesker, selvfølgelig unntak her også (hester som ikke har lært å være flokk, manglende sosial opplæring). Det finnes så mange andre snille og gode mennesker som også kan gi denne hesten mat, trim og stell.

Mulig man ikke selger venner, men man kjøper dem da heller ikke. Noe man faktisk som oftest gjør - kjøper hester.

Jeg har et godt forhold og et sterkt bånd til hesten min som jeg har vært sammen med daglig i 6 år nå, men jeg er ikke så naiv at jeg ikke tror hun kunne vært like god eller bedre hos noen andre.

T. Boysen Postet - 24/05/2007 : 01:36:30
Hvis jeg ikke hadde solgt noen av de hester jeg har hatt og avlet - skal vi seee - ja, da ville jeg hatt minst 15 hester i dag.... Ehh - 15 x 3200,- kr pr. mnd. - sier ikke mer.

Men så har jeg drevet seriøs avl, og når folk hørte om hvilke føll som var ventet, så hadde jeg ofte kjøpere før føllene var født. Ja, jeg er vel en av få som har solgt to nl-hester til Sverige.

Har forøvrig alltid sørget for god kontakt med kjøpere. Ordet "hestehandler" har dessverre hatt et frynsete rykte - i tidligere tider. Og "vi" som driver seriøst har i alle år arbeidet iherdig for å bli kvitt dette "stempelet".

For det er vel en ganske så naturlig konsekvens av avl at føllene etter hvert skal selges - OG at hvis noen ønsker å kjøpe en hest - så har de knapt "uærlige hensikter" ved å ønske en sånn-og sånn hest... At de aller fleste IKKE ønsker å kjøpe føll, men vil ha "snille, godt innridde osv. osv. hester" - ja, så må jo også sånne finnes å få kjøpt.

MIX - for Hest og Hund! © 2005-2007 Hestemarked.no / Hundemarked.no Gå til toppen av siden
 Image Forum 2001 This page was generated in 0,17 seconds. Snitz Forums 2000
[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2008 © Hundemarked.no - Norges største Hundeside!
Her kan du kontakte vår Kundeservice: Kontakt oss
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.