hundemarked.no - Norges Største Hundemarked! [ Hund / Hundeutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Webshop / Hundebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund! - Hjelp meg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Diverse

Hjelp meg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Neste side

Forfatter	Emne	Side: av 2
Tina_Marie Innlegg: 315	Skrevet - 23/08/2007 : 14:24:34
	Jeg skriver her for jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre, jeg vil egentlig ikke lage noen debatt, jeg vil bare lære av det værst tenkelige som kan skje et menneske som har en hest. Det hele skjedde tirsdag 21.08.07, jeg fikk en telefon av datteren til han som egentlig eier hestene, om at noe var forferdelig galt med Tina, Kim kjørte meg til stallen i en veldig fart, men vi kom for sent. Jeg kommer aldri til å glemme det synet som møtte meg, min kjære traver lå på jordet, helt stille. Jeg har aldri vært så sjokket i mitt liv. Jeg har aldri hatt problemer med å holde meg rolig til jeg er alene, men dte gikk ikke an denne gangen. Synet av min sjønne dame, som har en vilje til 10 hester, lå helt stille der under gjerdet. De nydelige øynene stirret så tomt på meg, jeg har aldri grått så mye i mitt liv. Etter at jeg fikk satt opp gjerdet hun reiv ned, fikk møka ut og kommet meg hjem, lå jeg bare på senga og tenkte på at jeg aldri mer skal få sitte på den fine hesten min, jeg skal aldri mer få holde rundt hodet hennes, eller se hene komme løpende mot meg når jeg kommer til stallen. Hun ble lagt på en henger, i og med at hun måtte ligge der til torsdagsmorgen fordi de som henter døde dyr, bare kjører en gang i uken. Jeg var nede i går for å sjekke til den andre hesten, og kunne ikke la vær, jeg gikk bort til hengeren og løftet på papirsekken som lå over hodet hennes. Jeg strøk henne over mulen. Jeg glemmer aldri hvor kald hun var, og det gikk opp for meg at hun virkelig ikke kom til å reise seg igjen. Hun ble hentet i dag tidlig... jeg var med og pakket henne ut og hektet på kjettingene som skulle få henne opp i kontaineren på lastebilen. Jeg stod og så på at det kjæreste i mitt liv, ble heist opp i en kontainer og forsvant for så å aldri mer skulle se dagslys. Jeg skriver dette til dere for å få hjelp til å bearbeide dette, da det har gått innpå meg psykisk. Hun døde 10 år gammel, sannsynligvis av tarmslyng. Kan noen si meg noe om hvorfor dette skjer, og hvorfor det måtte skje med meg vil jeg bli evig takknemlig. Dette fortjente ikke Tina, og ikke jeg heller.
rusket Innlegg: 1292	Skrevet - 23/08/2007 : 15:38:31
	Det må ha vært en helt forferdelig opplevelse du har hatt, jeg sitter med klump i halsen og tårevåte øyer når jeg leser innlegget ditt. Det finnes ikke trøstende ord i en sånn situasjon, man knytter seg enormt til hesten sin - og med god grunn. Det er urettferdig at noe sånt skal skje, men likeledes så er separasjon fra hesten sin uunngåelig i det lange løp. Det vi bare kan håpe på er at det skjer momentant, så hesten slipper å lide over lengre tid. En mager trøst er, at uansett hva som feilte hesten din, så har hun ihvertfall ikke smerter lenger. Det er vi mennesker, vi som vier våre liv til disse herlige dyrene, som blir sittende igjen med dype sår når sånt skjer. Likevel tror jeg det er viktig at man prøver å tenke på alle de fine stundene man hadde sammen og verdsette minnene. Det er nok vanskelig for deg å gjøre det akkurat nå, men jeg er overbevist om at du vil være i stand til det senere. Det er ihvertfall viktig å få ut følelsene sine, det gjør så godt etterpå. Jeg føler virkelig med deg! simsalabim - oppvask forsvinn!
Harneshaug » VIP Norway Innlegg: 1488	Skrevet - 23/08/2007 : 19:28:36
	Skriver under på Rusket her, tørker noen tårer og sender deg de varmeste klemmer!!!! Når Gubben er borte driter hestene på plenen
T. Boysen » VIP Innlegg: 3062	Skrevet - 24/08/2007 : 03:40:30
	Å ja - gamle følelser kommer opp når jeg leser sånt. Min gamle hest fikk en ny sjanse - da hun 21 år gammel ble operert for tarmslyng - og overlevde som ved et mirakel - og levde i enda 9 år - før jeg måtte ta den tunge beslutningen om å "la henne få slippe". Hun ble 29 år gammel - og jeg ser enda for meg hennes kloke, "vitende" øyne, som sa "farvel" - før de sluknet, og hun sluttet å leve fysisk. Men selv etter så mange år (siden 1994) har jeg aldri glemt hennes "blikk" og gode humring - den kan jeg "høre" - inni meg - den dag i dag. For å si det med min filosofi: "En god hest dør aldri!" - Den "lever" i våre minner - akkurat som våre familiemedlemmer som er borte "lever i våtre minner". Siden jeg begynte med hest i 1970, så kan jeg love at det er mange hester jeg har måttet "ta farvel" med - noen mer "sårt" enn andre. Men jeg husker dem alle - og minnes dem med gode tanker - som man også gjør med mennesker som har stått en nær. Det går ikke an å "skalere" tap av mennesker eller dyr, noen mennesker er et stort tap, og det samme kan et dyr være. Jeg har mistet far, mor og mann de siste år, og så har jeg mistet en hest og to hunder - men jeg har ikke satt noen "forskjell" på tapene - de var alle mine kjære, som betydde noe for meg. Jeg har nå en (litt) gammel hest - og jeg gruuuuer meg til den dagen hun må se sine dager talt. Men så har jeg også opplevd såpass av "livets realiteter" at jeg er "forberedt" på at hun skal få leve sine dager - og de skal være GODE - for henne. Den dagen hun må "tas", skal det skje "fort og hjemme". Siden vi mennesker har "makt" til å avgjøre et dyrs skjebne, vil jeg tro at en human avliving er bedre enn en langsom død. Jeg leser med gru det LisaMarie har opplevd, og føler med henne. Ha trøst i at hesten sovnet inn og "ble borte" - sånn er bare "livet" - og døden. JEG har fått med meg det meste av slikt de senere år, og det man må tenke på er noe så "banalt" som at "livet går videre".......
Tina_Marie Innlegg: 315	Skrevet - 24/08/2007 : 10:45:05
	Hei dere! Ting går mye bedre nå, og det var godt å lese medfølende ord. Jeg har bestemt meg for å prøve å "bli vandt" til å være i stallen igjen, da jeg har store problemer bare med å kjøre forbi der. Har dessverre begynt å sitte med en liten skyldfølelse av at jeg kunne kanskje ha gjort noe om jeg hadde gått inn til henne tidligere på dagen da jeg var og kikket til henne, kanskje jeg kunne ha merket en forskjell, men jeg er samtidig klar over at jeg sannsynligvis ikke kunne gjort noe i og med at det kreves operasjon, som igjen er umulig der hvor jeg bor. Men jeg sitter igjen med alle de fantastisk gode minnene og all kunnskapen hun gav meg og håper også at jeg lærte henne noe mer enn bare kjedelige dressurøvelser. Jeg stoler såpass på megselv at jeg vet at før eller siden vil jeg kunne gå fordbi hengeren hun lå på i 1 1/2 dag, og gå forbi plassen hun datt om på jordet, uten å begynne å strigråte. Jeg vet også at jeg en gang vil klare å gå inn i boksen hennes. Men jeg må ta tiden til hjelp og ta litt avstand til tingene som har skjedd og plassen det skjedde på.
mariakaogcindy Innlegg: 706	Skrevet - 30/08/2007 : 17:50:08
	Huff, dette var veldig trist Sitter her og tørker tårer Der ser man hvor fort det kan skje Vil ønske deg masse lykke til og en hel haug med varmeklemmer
Tina_Marie Innlegg: 315	Skrevet - 31/08/2007 : 10:24:54
	Tusen takk! Jeg hentet faktisk en hest i går som jeg muligens skal ha, om jeg får jobb... synes dere det er for tidlig? Jeg orker ikke bare sitte hjemme å sture.. må holde på med noe...
mariakaogcindy Innlegg: 706	Skrevet - 31/08/2007 : 19:04:33
	Vis det føles riktig for deg så er det riktig... Jeg ville nåkk også skaffa meg ny så fort som mulig Men så er det andre som bare vil la alt være og sitte å sture... Men lykke til da, men kansje den nye
Tina_Marie Innlegg: 315	Skrevet - 31/08/2007 : 19:33:21
	Foreløpig går ting kjempefint med Super Marthe, har bare hatt henne 1 1/2 dag, men hun kommer sånn passe overens med den andre og jeg prøvde å ri henne litt. Jeg har vært lite borti varmblodstravere, og har alltid trodd de er nervøse dyr, men Marthe er tryg på det meste. Men uansett om jeg tar henne eller ikke, skal jeg ALDRI glemme min elskede Tina Marie som lærte meg så masse om alt og ingenting!
T. Boysen » VIP Innlegg: 3062	Skrevet - 01/09/2007 : 03:12:13
	Vi har opplevd en stor tragedie: Min nieses vakre 10 år gamle araber måtte nødslaktes, etter å ha brukket et forbein på to steder! - Han bare "sklei" på et helt jevnt og slett gressbeite - helt utrolig at noe sånt kunne skje. Ja, det var en grusom nyhet, og jeg var ca. 25 mil unna, i Arendal, men kastet meg i bilen for å komme hjem og "trøste" - så godt det lot seg gjøre. Har nå "lovet" min niese å "finne" en ny hest til henne..... - Noen som kan hjelpe?
Tina_Marie Innlegg: 315	Skrevet - 01/09/2007 : 15:43:41
	Åååårh! Kjempetrist! Får bare gjøre som meg, ta tiden til hjelp.... er jo mange hester for salg på denne tiden.... noen blir også gitt bort, slik som Super Marthe som jeg fikk tips om
TiaogJamie » VIP Innlegg: 201	Skrevet - 03/09/2007 : 22:46:52
	Oy, hva skal man si... Tårene renner, og minner fra mine to tidligere hester kommer tilbake... Ingen av mine har dødd fra meg på den måten.... Men det er så ufattelig grusomt!!!! Er ingen ord som kan trøste i en slik situasjon. Men man må sette pris på hver enkelt dag sammen med våre fantastiske dyr!! Krysse fingrene for at de får leve til de er gamle, og at de kan få en fredelig slutt den dagen kroppene deres ikke er friske og raske. Lykke til videre med hest, tiden leger alle sår (utrolig nok), men ta vare på ALLE minnene!!
Tina_Marie Innlegg: 315	Skrevet - 04/09/2007 : 10:33:51
	Er helt sikker på at både jeg og kusinen til Trine kommer til å ta veldig godt vare på alle minnene vi har fra de fantastiske dyrene våre!
T. Boysen » VIP Innlegg: 3062	Skrevet - 07/09/2007 : 03:18:10
	Ja, da den tragiske meldingen ble meldt - lynraskt på div. SMS'er, at "Hesten til Boysen er død" - var det mange som først - og naturligvis trodde - at det var min 23-årige Nordlandshoppe som hadde "vandret" - IKKE den 11-årige friske, unge araberen til min niese - det var nemlig TO "hester til Boysen" i stallen.... - og nå er det bare en igjen, dessverre - den dere ser til venstre her. Og jeg har LOVT min niese at jeg skal gjøre ALT jeg kan for å hjelpe henne med å finne en ny hest - som er "out there somewhere".
Tina_Marie Innlegg: 315	Skrevet - 07/09/2007 : 10:17:43
	Jeg har nettopp fått en "fin" opplevelse angående min hests død... ei eksvenninne som var der når alt skjedde med min hest, sa til noen at jeg ikke gadd å komme, at jeg ikke tok telefonen når hun ringte, at jeg var skyld i det hele og at jeg hadde klart å ødelegge hesten min. Da tenkte jeg først at neste gang jeg ser denne personen over et gangfelt, så skal gasspedalen henge seg opp. Men i ettertid synes jeg dette er så inni h***vete barnslig! Jeg begriper ikke hva som er så morsomt med å slenge sånne rykter... mange vil jo ikke snakke med meg en gang fordi jeg "drepte" hesten min:S Jeg prøver å gjøre meg nokså voksen, å heve meg over det, men det er ikke alltid like lett da dette er et særdeles "touchy" tema...
TiaogJamie » VIP Innlegg: 201	Skrevet - 07/09/2007 : 23:00:19
	At det går an!!!!! Dersom hesten din døde av tarmslyng kunne du desverre ikke gjort noe fra eller til, dersom dere ikke bor i nærheten av dyrehospitalet i Oslo. Skjønner ikke at folk kan komme med slike uttalelser når noen mister bestevennen sin...
Side: av 2	Emne

Neste side

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Snarvei:

Image Forum 2001

This page was generated in 0.29 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2008 © Hundemarked.no - Norges største Hundeside!
Her kan du kontakte vår Kundeservice: Kontakt oss
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.